Manuellterapi og trappegrind

Den som sover synder ikke…

Time hos manuellterapauten. Flinke gutter og flink mamma fikk behandling. De flinke guttene fikk trappegrind i bygave mens mammaen fikk hodepine. Bortsett fra det – effektiv dag med pappa Ø og tante IA. Laks til middag etter et ørlite dyrlegebesøk, før kvelden plutselig var over oss.

Søndag i bilder.

Elg på jordet

Tilskuer på Anne-Catrine Sælleg-trening i hallen på Holand

Gilbert

Anne-C og Elin som barnepassere. Julian lot til å bli meget fascinert av AC

Barnematlaging før dåpen vi var i. Rekker mye en søndag når unga våkner tidlig

Mormor/oldemor

Vi koser oss på mormor/oldemorbesøk

Tre x tvillinger = 6 sjarmører

Optiker’n på linsesjekk med tante I, så besøk hos Tvilling-Anette sammen med Tvilling-Monika. Det er altså ikke de som er tvillinger, det er de som har tvillinger. Alle unga fikk leke sammen, det er faktisk over 1mnd siden sist de var sammen. Det er utrolig artig å se utviklingen fra gang til gang, og artig fordi det steget som det ene og det andre tvillingparet er på utviklingsmessig, er det neste steget som gutta kommer til. Skoi!

Bildet er av den deilige maten vi fikk servert Nam!

Kraftfor

Etter oldemorbesøk med gutta, onkel, søskenbarn, ektefeller, barn, guttas tremenninger, tante etc måtte vi bare gi storgutten min litt kraftfor. Fine gutten lamme fine hestene lamme fine flokken

Sløvedag?

Tja, koseoutfit på guttene, sløkkisoutfit på mor?

Deilig, fargerik onsdag

Innholdsrik dag idag. Kan jo ikke legge skjul på at gårkveldens besøk hos Frk Strand drøyde ut i det lengste, og at jeg ble dertil trøtt i morges. What else is new, liksom?

Vel, gutta tar ikke pause selv om mammaen er trøtt! Mens sola traff husveggen vag vi ute på dagens første trilletur. Det er så flott å få nyte de vakre fargene ute i naturen! Kaldt, friskt og fargerikt!

På ettermiddagen kom pappa og farmor på besøk, de fikk leka litt med guttene også fikk vi prata litt selv. Det trengs det også. Godt.

Selv om den verste trettheten hadde tatt meg etter legging av gulla, så dro jeg ut på en liten ridetur med et par venninner. Godt å avslutte dagen med hestelukt i nesa, frisk luft og gode venner!

Du vet du er småbarnsmor når…

Når venninna di kommenterer hvor fin du er fordi du har tatt på deg dongeribukse.
Og når du får kommentaren “du ser så ung ut idag”, fordi du kommer på besøk uten barn. Og når du aller helst allierer deg med venninnene for å avtale casual antrekk kontra dongeri når dere skal møtes. Joda!

Hvor er Willy?

To små fine snorkende gutter, stuet bort for å sove middagslur.

Latmannslivet

Når høsten setter inn for fullt, musklene i rumpa roper “GANGSPERR”, og regnet kommer i strie strømmer, da må det være lov å sitte i sofaen i kosebukse og drikke kaffe med vaniljesukker i. Det bestemmer jeg.

Hopp og sprett og hurra meg rundt

Du vet de der irriterende fb-statusene om folk som har baka 120 boller før klokken er 9, huset er rundvasket før 11, alle elsker hverandre og er så glade på en snurr, har trenet i 3 timer, gått ned 14 kg, barna lærte å gå før fylte 5 måneder og så vant de vel en skvett i lotto i samme tida? Også sitter man selv (gjerne i sofaen) og føler seg som p*ss fordi man selv ikke orker hverken se på støvsugeren, ikke aner hvor hvetemelet står, ungene ligger i ro en plass og sikler, hybelkaninene søker om overflytting til et annet hjem og aller helst vil du gjerne flytte sammen med hybelkaninene. Irriterende, I know, du er herved advart, påfølgende skryting kommer, og gjelder gårdagen.

Trilleavtale med et par venninner klokken ti, og møtte opp i tide (noe som ikke er bare bare med to bleiebarn som baiser seg ut for moro skyld mer for å utfordre tidsskjema heller enn av behov). Vi trilla opp på Junkerfjellet med friskt pågangsmot (vel, de hadde friskt mot, jeg prøvde bare å henge med) med hver sin barnevogn. Vinden blåste godt så jeg takker meg for gode klær! Stigningen er formidabel for setemusklene i utgangspunktet, med dobbeldekkeren kjennes det ekstra. Jeg er vant til å ligge bakerst, for å si det sånn! Vel, til syvende og sist kom vi oss opp på toppen, unngikk å bli blåst ned, tok et par bilder som bevis og sekunda oss ned igjen. Fant litt le der vi campa for kaffe, skiver, pupping og annen babymat. Stort sett fornøyde unger! Traska videre til oss for vedvarme innendørs og mere kaffe, mens ungene fikk boltre seg på lekematta sammen. 2 tvillingpar og en enkling Gøy!

En tur med andre fører i mitt tilfelle ALLTID til inspirasjon og videreutvikling, særlig sammen med Anette. Gårdagens inspirasjon: gutta prøvde brødskive, det overlevde de fint, og jeg fikk handla parkdresser for å ha utenpå ulltøy. Et must i denne sure bodøvinden! Nå er vi bedre rustet til neste tur.

Gutta fikk middag etter byturen, kokt potet og gulrot med avokado, mens jeg lagde oss middag. Det ble en nydelig pai/lasagneblanding om jeg skal få si det selv. Videre dro supertvillingmammaenn på venninnebesøk, før vi tok kveld. Fin dag. Kjenner nå at jeg blir svett av meg selv. Rolig dag i morgen?

Regnfull høstsøndag

Strengt tatt vet jeg ikke om “høstsøndag” er et ord, men nå har jeg i allefall laget det !

Jeg fikk sove litt lengre enn normalt i dag, akkurat nok til at jeg slapp å være grinete. Ikke det at jeg pleier å være det (tror jeg), men det kan av og til være vanskelig og ikke være gretten når man våkner alt for tidlig etter for lite søvn. Samtidig kan man ikke unngå å stråle når man blir møtt med to (tre) fantastiske, store smil som lyser mot deg! (Tenk å være så heldig å være beriket med slike deilige skapninger! Takknemligheten gjør seg gjeldene hver eneste dag. Og forunderligheten over å tenke tilbake to år, da jeg ikke ante hva jeg hadde i vente: et liv sammen med drømmemannen, tvillinger som allerede har passert halvåret, og bo på gård.)

Bålkaffe

Vi tok en impulsiv bålkaffetur sammen med noen venner av oss, trillet ungene til en gapahuk nede med havet. Kaffen smaker bedre kokt over bål, mens praten går løst og ungene boltrer seg på bakken. Guttene testet grus under fingrene for første gang idag, det var en spennende opplevelse. Det vil si – jeg synes det var spennende å se på deres reaksjon mens de kjente og opplevde grusen i hånda.

Videre kjørte vi til Cruiser for å gå en tur med gutta og han. Det er godt å kunne tilbringe tid sammen som en familie, og det er vel det søndager er beregnet til egentlig? Guttene sovnet så fint i vogna si, uvitende om regnet som plasket ned, mens vi gikk en lang gressetur med Cruiser’n. Livet er godt når man har tid til å se på regnvannet som strømmer forbi en hestehov på asfalten! Livet er godt når man har rom for å kjenne at man har det bra. Men det må også være rom for å kjenne at man har det kjipt når det er kjipt. Livet blir så mye mer innholdsrikt når spektret er stort, og man kan sette pris på de små tingene. Da blir de store tingene enda større. Vaser jeg? Ja, jeg vaser i endeløse tanker, men heller endeløse tanker enn…tja, ingen tanker!

Cruiser og meg

 

Livet er også godt når man kan se på to små fjes som smaker på “mors fiskegryte” på glass for første gang. Fisk er fisk, glass eller ei. Lukten er den samme. Grell. Det var grimasene på gutta også, haha! Men de spiste som noen helter (innimellom brekningsbevegelsene, “nammingen”, og smilene), tror ikke de synes det var stygt, bare uvant konsistens. Ellers avsluttet vi dagen med fyr i ovnen, bading og kos. De sovnet i nyvasket sengetøy, og det skal vi også. Deilige søndag!

Trilletur med gutta!

Lettere halvimpulsivt dro gutta og jeg ned for å ta oss av Cruiser’n ettermiddag. Passa ypperlig med ettermiddagsluren, så det var bare å pakke de i vogna, hente hesten og trille avgårde. Cruiser’n var veldig gressete som vanlig, og skulle hele tiden ned med hodet for å småspise, men det tar ikke lange tiden før han legger det fra seg. Vi gikk langs riksveien til bilistenes fornøyelse. Vet ikke om det var hestene, barnevogna eller min (stygge) topplue, men svært mange kjørte sakte forbi og pekte på oss. Hvem vet!

Det slo meg på tur ned at det er ikke mye som er forandret egentlig. Eller, det er jo det, men likevel. Topplua er den samme. Stygg men akkurat passe til stallen. Er jo ikke der for å se bra ut, liksom! Skjerfet er det samme. Bilen er byttet ut. Målet er det samme: stallen. Men likevel én stor forskjell – to bilstoler i baksetet. Tenk at to slike små stoler kan gjøre en så stor forskjell, på alt! Helt fantastisk!

Hestete torsdag

Travel dag, som vanlig. Opp med gutta, mate, rydde, sove, trille, skifte, gjøre meg presentabel nok til å dra til manuellterapauten min (les: vaske fjeset, hoppe i ei dongeribukse, pusse tennene), dra på behandling, lære øvelser og pelle seg hjem igjen. Puh! Mate gutter, spise, leke, sjaine, planlegge, skifte. Som sagt, dagene går i ett. Øyvind skifta dekk på bilen for meg – ikke fordi jeg ikke kan det, for det har jeg gjort selv hvert år siden jeg kjøpte bil, – men fordi noen av oss måtte passe gutta.

Hoppa i bilen, plukket opp Aina og kjørte for å møte Carina. Mission: Hente en stk Frieser og en stk Shettis startet. Sammen kjørte vi den lille timen det tar til Fauske for å møte sørgående hestetransport på E6′en. Troppa opp avtalt plass, fikk ny beskjed, troppa opp der for så å få kontrabeskjed og frese til opprinnelig avtalt plass igjen. Mange kokker…?

Rigga oss til med hestehengeren og gikk til transporten for å hente hesten. Bare et problem: hun ville ikke ut. Situasjonen:
Plass: bensintstasjon, hvileplass for trailere, mye trafikk, lyder og bråk
Vær: mørkt, vått og kaldt, mye flakkende lys
Folk og støy: 5-6 mennesker fra hestebilen, vi tre, mye roping for å overdøve trafikken
Hester: tre trippende dyr utenfor med leiere, mange i bilen, skrapet, vrinsket, styret på
Forståsegpåere: svært mange

Med kjetting over nesa og en mann som sto og dro i leietauet og ei jente som puffa i rumpa prøvde de å lokke henne ut. Jommen sa jeg lokking. Hun kom tilnærmet ramlende ned lemmen i det hun fant ut at hun skulle gå ut.

Det sier seg selv at når hesten blir utsatt for noe sånt, så er ikke henger så kult. Vi skjønte at lastingen kom til å ta tid, men valgte å ta den tiden som trengtes i stede for at hun skulle få en dårlig opplevelse av hengerlastingen. Med andre ord ingen tvang eller luring, men at hun går på av egen fri vilje, uten at vi trenger å være sint og sur.

Mens vi holdt på på vår måte, kom folka fra hestebilen og lurte på om vi trengte hjelp. De kunne opplyse om at sist de skulle ha henne på (hestene må av og på når hestene lengre inne på bilen skal av/på) bilen så måtte de jage henne inn med veistikker. Og at vi måtte passe oss senere når hun skulle ut, for hun hopper ut av hengeren. Vi takket pent og sa at det var vi ikke interessert i. Tror de kom tre eller fire ganger for å “hjelpe” selv om vi hver gang takket nei. Etter at de hadde fått jaget på hestene på hestebilen igjen, dro de endelig, slik at vi fikk jobbe med henne alene.
Det varte ikke så lenge. Nok en bedreviter kom “for å hjelpe”. En langtransportsjåfør kom tassende med råd og vink om hva han pleide å gjøre med sin gamp, vi tja’et og ha’et til han gikk. Etter 30 minutter og en pølse senere kom han på nytt, da var han lei av å være passiv tilskuer til tåpne hestejenter som ikke ville høre på voksne gubber. Han freste fra seg “se nå til helvette og flytt den jævla skilleveggen, så går hun inn med en gang!!!”. Den hissige småjævelen hadde fått nok. Vi holdt roen og gjentok at vi ikke ville ha hjelp og ikke ville lære henne at hun må ha det sånn og sånn for å gå inn. Han gikk tilslutt.

Hesten var ikke redd lengre, men hadde bestemt seg for ikke å gå inn. Skjønner jeg godt med behandlingen hun hadde fått tidligere. Bli jaget inn, redd og utrygg, smekk og lås bak seg for å li fanget for transport.

Etter at vi, de idiotiske hestejentene, fikk jobbet med henne for å gjøre henne trygg og få henne til å ha lyst til å gå inn, gikk hun pent og pyntelig inn på hengeren, rolig og avslappet, ikke noe stress. Vi kunne sette på kjetting bak og lukke lemmen med en rolig og trygg hest på hengeren. I en ideell verden hadde vi tatt henne ut igjen, og jobbet mer med dette over tid, men siden vi skulle hente enda en hest og kjøre i 2 (4) timer til, så kjørte vi ettersom hun var på hengeren.

Shettisen ble hentet og vi kom oss vel frem til stallen. Gjett hvem som måtte leies ut av hengeren, uten å hoppe eller rygge i full fart ut? Joda, Tindra ikke redd i det hele tatt, slik som hestetransportfolka påsto. Men er det rart hester generelt er redde for å gå på hengere når behandlingen de får er og bli jaget med veistikker, dratt med kjetting etc? Og det virker som om det er normen iom at alle som ville “hjelpe” kom med voldelige tvangstriks som på ingen måte bedrer situasjonen. Idiotfolk! Blir provosert over slike mennesker!

Vel, det var mitt lille hjertesukk (om man kan kalle det det) angående tradisjonell hestehåndtering. Takke meg til horsemanship og heller tenke på hestens vel enn mitt tidsjag.

Etter at dyr og utstyr var vel prekevert, hoppet jeg i bilen for å kjøre hjem. Herligheten tok ikke mindre enn nesten 9 timer totalt og 27 mil. Lettere slitsomt med melkespreng og sånt, men etter pumping og et møte med senga gikk det meste bra. Selv om det skal sies at jeg følte meg ekstremt fyllasyk i morrest da jeg våknet, og det uten å ha inntatt alkohol.

En hel natts søvn er undervurdert!

Ja, det er sant, jeg hadde aldri trodd at en hel natt ned søvn skulle være nok til å våkne opp uten hodepine og være i godt humør. Jeg tok feil! Gutta sovna 1930 i går, mammaen og pappaen rundt midnatt, og ser vi bort fra en liten smøre med dentinox og pakke inn smokken-episode rundt 0430, så sov smågullene til 0645! Etter litt mating kunne mammaen sove til 0830 mens gutta hadde det morro med pappaen på stua. Lykke? Ja, men prøv da å smøre på med ferdig frokost og nykokt kaffe i tillegg, DA får du lykke! Oh herlige, forblåste høstmorgen, dette blir nok en herlig dag!

Bildet er fra gårdagen, sånn så stua ut etter at gutta var lagt. De har hatt det riktig så gøy, gitt!

Utegutten koser seg!

Finingen min står helt nede ved havet og koser seg, spiser gress med tang i mellom stråene. Han koser seg sammen med de andre hestene, snakker om å nyte livet.

Søndag i høstværet

Skulle ut på trilletur med guttaboysen for å sove litt. De, ikke jeg altså. Gikk meg på mannen på gårdsplassen, og han slo følge. Herlig! Hva er vel ikke bedre enn en spontan trilletur i deilig høstvær en søndags formiddag? Vi møtte en annen trillende tvillingpappa også, utrolig hvor lav terskelen for å ta kontakt med andre er når man triller bred vogn! (Eller som enkelte middelaldrende damer gjør; mister haka, stopper, snur seg og stirrer ned i vogna i det jeg passerer forbi, før haka kobles på, munnen lukkes og nesen følger opprinnelig kurs igjen. Den terskelen er minst like lav.) Etter at vi fikk tvillinger har det åpnet seg en verden av to!

Bildene viser deilige, klare høstfarger. Luv it!

Note to self:

Ikke pakke grøt i barnemunn i det barnemunn nyser. Selverfart, anbefales på ingen måte.

Men det skal sies at når dette ikke selverfares, men gjennomføres av andre: skitskøy! Grøt over alt, forvirra blikk, underholdning.

Små, røde biler.

Elsker kvinnelige sjåfører i små, røde biler, som de bare ikke kan rygge og svinge samtidig. Elsker måten det hindrer trafikken på. Elsker måten den kvinnelige sjåføren av èn liten bil demonstrativt med fektende kroppspråk ba meg om å ryke og reise slik at hun fikk plass til frem-og-tilbake-kjøring av 20 cm i slengen, før bilen endelig var snudd nok til at hun kunne kjøre. Elsker at den kvinnelige sjåføren stopper for usynlig trafikk ut av parkeringsplassen, tenker seg om, setter på blinklyset og (endelig) kjører.

Hater at jeg aldri sette til livs tanken om å filme dette.

Elsker at det (heldigvis) faktisk finnes kvinnelige sjåfører som avkrefter regelen. Hater at unntakene hører til sjeldenhetene.

Sommeren i år

Tiden flyr! Folk har alltid sagt “det er på barna man ser at tiden raser avgårde”. Jeg har vært enig, selvfølgelig, elevene mine har vokst. Nå merket jeg at tiden flyr på en annen måte: mine egne barn har blitt svære! To gode gutter som er 4,5 måneder snart. De flirer og ler og er uttrykksfulle til tusen. Vel, tiden kommer aldri tilbake så det er bare å nyte den i øyeblikket.

Siden sist har jeg skiftet et tonn bleier. Gutta spiser grøt. Har Cruiser på beite for å prøve å ha han selv. Vi har trenet mye bakkearbeid, kommet langt på vei. Nå står samme arbeidet for tur fra hesteryggen. Det er viktig å ha tid til andre ting enn bleier og amming, i allefall for meg. Derfor hester jeg igjen, og det er sannelig godt!

Forøvrig er vi fri for Internett fortsatt, så her nettes det lite.