OK å bli spytta i ansiktet??

- Når en elev kaller en lærerinne «hore», mener eleven å si «kom og hør på meg». Det er språket de har lært hjemme, og slik de har lært å uttrykke seg. Det er elevens morsmål, sier Forsberg.

Sjekk denne saken her i dagbladet. Terje Forsberg mener lærere må tolerere mer fra elevene, fordi det kan ligge andre grunner bak. Det å bli spyttet på, eller kallet hore skal rettferdigjøres av at det er muligheter for at det er uroligheter i hjemmet, lærevansker eller annet.

Jeg er selv lærer og jobber i skolen. Jeg blir provosert og forbannet over at det skal gå an å mene at en hel yrkesgruppe skal finne seg i å bli kallet hore, eller bli spyttet på. Dette er idioti!!! Det finner jeg meg så visst ikke i.

Skal man da spytte på bussjåfører, bankfunksjonærer, dama i kassa på Rema, og andre yrkesgrupper på lik linje som at du mener at det er greit å spytte på læreren?

Terje Forsberg lever i en syk verden, om han mener at dette er normalt og akseptabelt. Det er ikke akseptabelt for noen. Selv ikke lærere.

At bannskap og kalling kan være en måte å prøve å få kontakt med folk på, mulig ja, fordi eleven ikke vet bedre. Men akseptere det? ALDRI. Vår jobb er opplæring i å gjøre eleven til “et dugelig menneske” osv, både faglig og sosialt. Da må fokuset være å lære eleven hvordan man tar kontakt, hvordan man sier i fra, hvordan man opptrer i gitte situasjoner, slik at de er i stand til å møte et normalt samfunn litt bedre rustet enn hva dem ville gjort om de vokser opp i et samfunn som mener at det er greit å spytte på læreren, eller rope “hore” med betydningen “kom hit”.

Bah!!!! Fy!

Ordbok for pøblersk? NEI! OPPDRAGELSE!!!!!!!

Puddingvegetarianer? Tja, jo, nja, njei.

Vegetarianer ja. Pudding? Kanskje. Dyrs rettigheter? Såvisst ikke. Men absolutt viktig å få i seg de rette mengdene av maten.

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6975726

Hahaha! New Texas Instruments

http://nrk.no/p3tv/goto/?bcpid=13413547001&bctid=62445601001

In the name of Mondays.

Her er noen av de tingene som gjør en mandag til en god mandag. Uten at jeg påstår at mandag var en bra mandag.

Frustrerte Fruer (Faen, var det episoden som kommer i morgen??)

Fyr i ovnen med ved jeg har kappet selv

Mat!

God kveldsmat! Mmm!

Gidder selvfølgelig ikke å nevne trening, det å stå opp alt for tidlig, legge seg for seint, forsove seg på sofaen. Det er liksom ikke helt definisjonen på gode mandager. God kos og mye varme er selvskrevent.

Nydelig tur i sola med 4 firbeinte!

Lille-dyret mitt har fått fri i kulden den siste tiden, men søndag var det dags å gå seg en liten tur. Godt påkledte to- og firbeinte la ut på tur. Cruiser er så fin en gutt!

Spise høy i møkkadynga. Nam!

Cruise-fis og Missy-mor

Garzan er ikke like tøff, han holder seg på veien han...

På tur ned alleén

Utforske brøytebilen mens den er snill og stille.

Du tuller ikke med den rompa der - PANG, så er den i været!

Blurry drømmebilde...

Nydelige lyset.

Helgens bilbilder

Nei, det er ikke en ny føljetong fra Uruds mobilkamera-gone-mad på kjøretur. Eller jo, det er vel kanskje det, bare ikke en føljetong. Været er så lekkert på dagtid for tiden. Kaldt og surt, -17 og vind. Da er det godt å ta frem mobilen og glane på bildebeviset om at det finnes en sol, OG at den er på tur mot det kalde nord for å tinefolk, kropp og sjel. Det er lett å glemme det mellom vindkastene. Så her kommer en liten påminnelse om at sola er på tur, og nærmer seg med stormskritt.

Og ja, bildene er selvfølgelig tatt i fart. Selvfølgelig. Har ikke tid til å stoppe. Nei, nei, nei.

Onsdag. Dagen for å gjete biler.

I dag våkna vi enkelt og greit grytidlig. En minor treningsøkt var egentlig planen. Planer har en tendens til ikke å bli gjennomført, enten fordi de er for dårlige, eller rett og slett fordi man kommer på nye og bedre idéer som er mye bedre gjennomførbar. Min plan ble bedre.

I går kveld regna det kattjævler, og all snøen ble sørpe nok til at jeg ringte 175 for å be dem pelle en sjåfør ut for å brøyte. Jommen sa jeg smør! Da vi starta i morgest innså jeg raskt at regnet fra i går hadde skifta konsistens og blitt en god smule hardere. Og glattere. Og ikke brøyta bort. Jeg har kjørt Urud-rally i mange år uten noen materielle skader, om man da legger godsiden til og ser bort fra det der rådyret som løp foran bilen min og endte med den sikre død og en knust lykt. I dag hadde jeg kartleser med meg. Mannfolket mitt <3 Gjett hva som skjer? Bilen seiler ganske så fint både hit og dit, kan man trygt si, nedover den bratteste svingen, nok til et lite sammenstøt med Mister Autovern. Jippi kai ei mofo. Kartleser er selvfølgelig en smule mer etterpåklok enn hva sjåføren ønsker, men såpass må man vel tåle. Rally er ikke for pyser.

Resten av dagen har forløpt rimelig pent og pyntelig for seg. Kan ikke klage over høy puls eller sammenstøt resten av dagen, og det er egentlig helt greit det.

Kom forresten på en klassisk Solberg: "it isn't the fart that kills you, it's the smell." Han er dyktig bak rattet, men minst like underholdende med sine språklige kunnskaper

Til ettertanke om De usynlige

Fikk denne på mail i dag. Det er en artikkel om det å ikke ha noen andre i samfunnet, fra Dagbladet. Lang historie, men bør absolutt leses.

Den usynlige

snart onsdag er en vri på nesten-over-tirsdag…

- og der var nok en tirsdag unnagjort. Jeg rakk stallarbeid, parkere hesten trygt i tilfelle Ask’e-mannen nærmet seg, og å kose med pusikattene. De fikk seg til og med en luftetur ute mens jeg deltok på bortimot det tredje ngf-kurset i regi av røde kors på 3 måneder. Jeg mener det er viktig å kunne sin førstehjelp, kan aldri få nok. Det er rett og slett arrogant å velge og droppe et slik kurs fordi man “har andre ting å gjøre”, eller ikke har råd. Trenger selvfølgelig ikke å utbrodere hverken det ene eller det andre her, men folkens, har man muligheten til å delta på slike kurs og få utvidet sin kunnskap, grip den! Ta ansvar for både deg selv og dine omgivelser! Kanskje kan nettopp du redde et liv fordi du er trenet til å holde hodet kaldt og vet hva du må gjøre. Kanskje er det du selv som trenger hjelp. Blir rett og slett forbannet over at enkelte påstår at “dette kan jeg, gidder ikke investere tid og penger”. Pissfolk. Vet jeg er ufin nå, men jeg kjenner det bobler inni meg over noens holdninger.

Og nei, dette er ikke ment mot andre enn generelle folk som ikke gidder ta ansvar. Blæ.

Så. Da kan man vel si at utblåsningen er over. Tidlig kveld. Mulig produktiv dag i morgen? Maling mot ukeslutt? Hm. Uka har akkurat starta, men likevel er det faktisk bare to og en kvart dag igjen til helg (om man ser litt grovt på det). Lørdag blir det nok en 40-årsfeiring, ikke noe slingring i valsen her nei!

Dagen til nå, i listeform.

• stått opp, dusjet og kastet noen skiver i veska
• hatt et gledelig gjensyn med min kiropraktor. Sukk.
• drukket to kopper te
• tre kopper kaffe
• drukket en liter vann
• spist to rett i koppen-supper
• blitt flau to ganger over (den jævla) godteposen. Første gang i klassen, andre gang foran hele personalet. Jippi.
• første tissepause kl 14:47. All ære til min blære.
• gått på tryne

Nå venter jeg på Ask. Og så skal jeg på førstehjelpskurs om straks. Må bare kose med kattepusene mine først, og kanskje pakke litt mat i magen.

Bursdag!

Min sin har bursdag i dag <3 Deilig dag så langt, gleder meg til å nyte den til ende.

One time, at bandcamp…

Sjekke sjekk! Det var sannelig korpset sitt, det!

http://vimeo.com/8718627

Smart-phone?

Jeg har en såkalt Smartphone, bygget på symbian-systemet. Siden jeg kjøpte mobilen brukt, og selv bruker den ganske så aktivt både til å ta bilder, ringe, surfe på nett og filme, så fant jeg da ut det lure sjakktrekket å oppgradere software’n. Kjempelurt, sant? Fornuftig! Det er jo noe alle vet at man må oppgradere systemene sine av og til for å få best ytelse på produktet.

My ass.

Jeg startet i går. Fant frem ny programvare på nett, lastet ned. Fant ut at jeg først måtte oppgradere telefonens program på pc’en. Jaja, en minor set-back, ingen problem det heller. Lasta ned, fort gjort. Koble til enhenten med usb kabel? Men den ligger selvfølgelig hjemme… Men smart som jeg er, og lite glad i å kaste bort tid, kom jeg på at jeg kunne synkronisere den i mellomtiden. Du vet, kopiere alle kontaktene mot en server. Genialt, utnytter tiden maksimalt nå, sant! (Tar en stund å synkronisere gitt…)

Nytt forsøk, denne gangen med usb-kabel for hånden. Etter mye om og men går det fint (tror jeg), og jeg har fått synkroniser enheten på nytt og lagt inn nyeste software på pcen. Start oppgradering av mobilen. “Jeg er innenforstått med at alt innholdet er sikkerhetskopiert?” Eh, nei det var jeg ikke. Javel, da sikkertehtskopierer jeg alt innhold da, inkludert 1287 tekstmeldinger og 858 bilder. Og noen hundre MB med musikk. Tar jo ikke så lang tid? Batteriet er fulladet, dette er ikke noe problem. Overser glatt meldingen om at mobilen ikke skal gå fri for strøm i løpet av kopieringen. Batteriet er jo fullt!!!

På dette tidspunktet har jeg innsett at dette vil ta tid… Kopieringen er startet og 1 % er kopiert på ca 20 min-ish. Jadda…

Jeg tok kveld.

Nytt forsøk følger etter at guffa i øynene er fjernet. Død telefon? Fuck. Krysse fingra for at den ble fri for strøm etter sikkerthetskopiering???. Lading….

Nytt forsøk etter det tidligere nye forsøket: Oppgradere software’n på mobilen via USB-kabel til pc MED sikkerhetskopiert innhold av ALT på mobilen. Skjermen går i sort, pcen sier at mobilen kobler fra. Faen. Etter at jeg har kobla fra og prøvd av/på-knappen leser jeg “…på gamle enheter er det vanlig at skjermen går i sort og beskjeden ‘koblet fra pc’en’ er helt normalt”. !!!! Ok, da er det bare å dra pusten dypt inn, starte heeeelt på nytt og krysse fingra for at mobilen ikke er ødelagt, som programmet også truer med.

Nytt forsøk følger: jeg er heeelt tålmodig, drikker kaffe, hører på musikk, gjør andre ting. Lar alt gå sin gang. Vips, mobilen er oppdatert med nyeste software, og alt av innhold borte. Gjenopprettingen av sikkerthetskopieringen kan begynne og avslutte. Etter mange timers venting, tålmodighetsprøver og andre boller, kan jeg endelig si at mobilen min har den nyeste versjonen. Jeg husker ikke lengre hvorfor jeg fant ut at dette skulle gjøres, men det ble nå slik. Merker jeg noen forskjell? Nope.

Smart-phone? Dumb-phone? Dumb-ass me?

Vil bare dele… Fables from France

…denne linken til en deilig-deilig playlist en kompis av meg har fikset. Stort sett bare bra musikk.

http://open.spotify.com/user/fantafanta/playlist/3zQxB450iSrRXo1Q2R8i09

Enjoy.

Random schmandom mandag. Fuck, det er tirsdag.

Tja, overskriften sier vel det meste. Har gått rundt og trodd at det var onsdag store deler av dagen i dag. Jeg har jobbet hardt for å tenke tirsdag, nå har det altså blitt mandag i stedet. Tirsdager som later som om de er onsdager/mandager inneholder en stykk trøtt meg, som vanlig. Det er januar. Mørkt, snudd sol, men fortsatt mørkt. Snart er det helg og da får jeg kanskje se sola igjen!

Jeg hadde to mål i dag: besøke farmor, og drikke kaffe på Kafka med Jan Roald.
En forutsetning for å klare disse to målene var å komme meg tidlig fra jobb, siden Maiken ikke skulle ha hesten i dag. Jeg tok fatt på denne forutsetningen, men ble raskt satt i bakleksa. Noen elever var innelåst i et lokale med ødelagt lås. Det gikk med andre ord en del tid før vi fikk dem ut, og jeg kunne dra hjem.

Hjemme. En stk katt i manko. Hm. What to do? Servere mat, for så å dra i stallen. Stall – med en stk mjauende pusikatt for mye. Så, tilbake hjem med mjauende pusikatt i bilen. Skjønner ikke helt det at katta klarer å komme seg til stallen, men være heeelt lost i stallen og ikke skjønne hvordan den kommer seg hjem? Enten litt lost katt, eller så har den en merkelig måte å vise at den liker å kjøre bil på. (Selv om lyden den lurer i fra seg under bilturen tilsier noe heeeelt annet…)

Vel vel, etter at katta var parkert vel hjemme med litt laks på pose, kunne jeg nok en gang dra til stallen. Fikk unna litt skit og lagd litt mat, før nok en kjøretur kunne begynne. Middag hos farmor passet helt ypperlig! Deilig mat, fisk, havresuppe, litt strikking og pjatt, sjokoladekake og fyrstekake, akkurat slik besøkene hos farmor skal være. I ♥ farmor.

Kafèbesøk.

Nå? Mat og armkrok til jeg sovner ♥. Smertelig innser jeg i skrivende stund at jeg faktisk har sett kveldens episode av Grey’s. Pokkers Sumo!

Forresten:

Det er bedre med 4 ♥ lovehearts i veska, enn ingen lovehearts at all. Mmm!

Limo? Ja takk!

Jeg vet at når jeg gikk på skolen så var det skolebuss som gjaldt til og fra skolen. Det kan man tydeligvis ikke si om enkelte av elevene i barneskolene i Bodø. Her snakker vi henting i limo, dog rimelig malplassert langsetter veien. Stygge vinterdekk var det også, nye felger hadde ikke vært å forakte. Men så lenge vi snakker limo, så overser jeg stygge felger glatt.

Skoleskyssen nå til dags.

Søndag. Enkelt og greit.

Søndager går som regel fort. Dagen i dag var intet unntak, med:
1) prosjekt “våkne og stå opp”
2) gjøre stallarbeid
3) mate katter
4) middag hos mams
5) maling hos Cec
6) kveldsnabokaffe

På langt nær ferdig.

In progress.

Ikke riktig ferdig. Rakk ikke mere idag.

Deilig dag, gitt!

Jeg kom i stallen og så hestene stå ute- det var ikke min foringshelg likevel, jippi! Da hadde jeg plutselig god tid, så hvorfor ikke bare ri i det fine lyset?! Ringte Janne-Panne og før jeg visste ordet av det hadde jeg vært hjemme og skiftet og satt klar i salen. Sammen dro vi på en deilig (og ise, ise kald) ridetur mot Vatnvatnet, i skogsløypa og ned i Hopen i godt over en time. Hadde det ikke vært for at det var så kaldt ute så skulle jeg tatt fine bilder Etter turen fikk jeg unna stallarbeidet, godt å få det gjort i godt selskap!

Resten av dagen har jeg tilbragt i skogen sammen med min kjære Han og en kompis har hogd trær og kjørt stabler til gården. Jeg synes det er minst like viktig å drikke kakao og sitte foran bålet og varme seg Nå er underholdningsforsøket fra Bodø over på tv, så resten av lørdagskvelden skal tilbringes sammen med søte Silje på trening. Muskler og kondis, her kommer jeg-ish.

Se, sola skinner på fjellet der borte!

Solglimt!

Bålkos!

Førr en hærlig dag!

Om jeg ser bort fra bilproblemer og en løs potte, så ligger dette an til å bli en fantastisk dag! Antydninger om solglimt ligger og lurer i horisonten, jeg tror jeg får sett sola idag! Jeg skal legge ut bilder,men siden mobilen min ikke fikser det nå, så skal jeg dele herligheten litt seinere. Nå er det hest for alle penga ei lita stund.

…ooops.

Mere deilig lys!

Ja vi elsker sola.

Besteste hesten følger etter meg når jeg prøver å ta bilde av han <3

Sola har snudd, sånn forresten.

Når sola snur, så snur gjerne humøret og energien også. Kanksje ikke snur, sånn bokstavlig talt, for jeg har hatt en meget fantastisk desember, uten tvil. Men jeg mener at sola snur, som i at vi i nord får mere lys. Vi våkner til liv, som nesten visne blomster som plutselig blir tatt vare på og får stell. Vi kvikner til og blir i bedre humør, vi får mer energi og blir mer sugne på livet. Jeg blir i allefall alt dette!

Jobb – jeg kan ikke takke meg nok for å ha en jobb jeg trives i og gleder meg til å dra på! Javisst finnes det tyngre dager og dager da jeg helst ikek vil stå opp. Likevel setter jeg pris på å ha en jobb jeg liker så godt.

Vennene mine – betyr utrolig mye for meg, jeg kan snakke med dem om det meste. De blir heller ikke sure om jeg har det travelt en periode og vi ikke nødvendigvis har alt for meget kontakt. De kjenner meg og jeg kjenner dem. Vi er der for hverandre selv om vi ikke møtes hver dag.

Dyrene mine – dyrene er mitt fristed. De gir meg energi. De gir meg ro. Jeg skjønner ikke folk som ikke omgås med dyr! Dyrene og naturen er jo som kjernen her i verden. Dyrene har ikke valgt meg, jeg har valgt dem. Så lenge det er jeg som har valgt dem så skal jeg gjøre mitt for at de har det bra hos meg. De skal ikke lide fordi de har meg som eier, derfor strekker jeg meg langt for mine 3 små.

Familien min – lite å si om den, familie er familie. Uten familie er man ingenting. Jeg er iallefall ingenting uten min familie. De har gjort meg til den jeg er, de kan jeg prate og diskutere med, og jeg vet at de alltid bryr seg om meg. <3

Kjæresten min – verdens beste Så evig takknemlig for at det ble sånn at våre veier møttes igjen! Rart at et menneske kan få det til å kile i magen, romstere i sommerfuglene og trekke på smilebåndet mitt på èn gang. En god varm følelse som brer seg i kroppen bare jeg tenker på han; forelskelse, ikke noe man skal ta som en selvfølge. Ja, livet er herlig!

Alle disse tingene som krydrer hverdagen, og gjør livet verdt å leve. Jeg mener at man selv velger hva man vil ha i livet sitt, og akkurat nå er jeg meget fornøyd med det jeg har i mitt liv. Og ja, sola har snudd, og med den kom gryende optimisme og livsglede